Kap. 5 Vurdering av fremtidsutsikter

Vurdering av fremtidsutsikter

Hva slags offentlig tjenestepensjon får vi i fremtiden? Hvordan endrer markedet seg? Hvordan greier SPK å håndtere endringene som kommer? Vår fremtid handler om disse tre spørsmålene.

Svarene på de to første spørsmålene er sammensatte, og de avhenger i stor grad av forhold som det ligger utenfor vår myndighet å avklare. Det siste spørsmålet er også sammensatt. Men det handler i langt større grad om vår egen drift og valg vi gjør selv. Vi tar det trinnvis:

Hva skjer med produktet?

Nytt regelverk for uføretrygd i folketrygden er vedtatt og trer i kraft 01.01.2015. Nytt uføreregelverk i offentlig sektor skal også gjelde fra 01.01.2015. Tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny alderspensjon i folketrygden for de som er født i 1954 eller senere, er ikke klart.

På kort sikt handler videreføringen av pensjonsreformen om å rekke tidsfrister. Vi må ha oppdaterte systemer og en forberedt organisasjon. Dette vil kreve store ressurser i 2014 og i de nærmeste årene. I tillegg må vi se hva endring i regelverket gjør med de ulike pensjonsproduktene – og særlig alderspensjon, som er vårt hovedprodukt.

Jo flere og mer komplekse pensjons- og samordningsregelverk vi ender opp med, desto mer kreves det av oss som pensjonsleverandør. Og desto mer avgjørende blir det å ha et stort volum av aktive medlemmer å fordele administrasjonskostnadene på.

Det bringer oss over til neste spørsmål.

Endringer i markedet – fortsatt stordrift?

Frem til diskusjonen rundt pensjonsreformen startet rundt 2000, var pensjon et lavinteresseprodukt. Det var liten bevissthet rundt hva pensjonsgodene kostet – både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, og både i privat og offentlig sektor.

I dag er kostnadsbevisstheten høyere, og det er naturlig å tenke at den vil øke i fremtiden. Det betyr at pensjonsleverandørene i større grad enn før må synliggjøre både kostnadene for kundene og rettighetene som ordningen innebærer for medlemmene.

Det tilhører vårt samfunnsansvar å holde administrasjonskostnadene nede. Ganske enkelt fordi mer pensjon for pengene frigir offentlige midler som kan brukes på andre områder. Økt kostnadsbevissthet blant våre kunder er derfor positivt. Det kan innebære økt forståelse for hva for eksempel AFP-uttak, særaldersgrenser og lønns- og stillingsendringer rett før pensjoneringsalder koster virksomheten på sikt. Interessen for seniortiltak, og andre tiltak som fremmer intensjonene i pensjonsreformen, kan derfor øke.

Men samtidig ser vi at den økte kostnadsbevisstheten også gjør at våre kunder ønsker seg større valgmuligheter og fleksibilitet enn vi kan gi, innenfor vårt eksisterende produktspekter og våre eksisterende rammer.

Vi kan risikere å miste deler av vår aktive medlemsmasse. Fordi vi heller ikke har anledning til å konkurrere om de markedsandelene som er «i spill» etter at store aktører som Storebrand og DNB Liv trakk seg ut av markedet, kan vår stordriftsfordel bli redusert på sikt.

I dag har SPK den laveste administrasjonskostnaden i markedet. Dette redegjør vi for i kapittelet «Årets aktiviteter og resultater» på sidene 13–37. I samme kapittel slår vi fast at stordrift er en forutsetning for å holde administrasjonskostnadene lave. Men stordriftsfordelen er ingen sovepute.

Det bringer oss til det siste spørsmålet.

Hvor stor endringsevne har Statens pensjonskasse?

Vår påstand er at den er stor – og vel dokumentert.

I perioden 2008–2012 gjennomførte SPK ett av de største IT- baserte endringsprosjektene i offentlig sektor (Perform-prosjektet). Det var en investering på ca. 1 milliard kroner, og vi vil merke denne investeringen i form av økte avskrivningskostnader i årene som kommer. Men prosjektet har samtidig gitt oss en god og stabil teknisk plattform og et saksbehandlingssystem som gir oss muligheter for å effektivisere driften på en rekke områder.

Vi maktet å implementere første del av pensjonsreformen innenfor en tidsfrist som i utgangspunktet ble vurdert som svært utfordrende. Også arbeidet med å sluttføre reformen, uføreregelverket og regelverket for yngre årskull, er i godt gjenge, på tross av at regelverket ikke er klart – med den risikoen det medfører.

Vår kapitalforvaltning kan vise til gode resultater i forvaltningen av Pensjonsordningen for apotekvirksomhet. Det borger for at vi også med hell kan ta på oss oppgaven med å forvalte nye fond, dersom det skulle bli aktuelt.

Vi har gode forutsetninger for å håndtere fremtidens krav til en god, trygg – og fremfor alt: kostnadseffektiv pensjonsleverandør. Men det forutsetter at vi stadig forbedrer oss.

For å opprettholde vår kostnadseffektivitet og kvalitet, vil det være nødvendig å prioritere utviklingsarbeid på flere områder, som vi redegjør for i denne rapporten.

Disse områdene kan kort oppsummeres slik: Sikre fortsatt lave administrasjonskostnader, sikre enda bedre produksjonsprosesser og sikre fortsatt høy kompetanse på en rekke fagfelt hos våre medarbeidere.